COLE KRAMER Hunting Spanish Ibex

BECEITE IBEX IN SPAIN

COLE KRAMER

Hunting Spanish Ibex with Valeriano | Hunting Ibex in spain | Beceite Ibex

Ibex hunting.

Trygve ringte meg en dag. skal du bli med å jakte på Ibex spurte han? ja sa jeg, uten egentlig å ha tenkt meg om.

dagen kom og vi dro fulle av forventning. landet i Valensia etter en mellomlanding i paris. Anbefaler å reise til Madrid da kan dere fly direkte. men nokk om det.

Ble hentet på flyplassen av en sjåfør som kjørte oss opp i fjellene hvor, vi skulle jakte. der ble vi møtt av Valeriano the boss :-) huntingguide

vi ble inlosjert i jaktkampen, et stort hus med alle de tenklige bekvemligheter du kan drømme om. og foret etter alle kunstens regler meget god mat og vin.

Jakten:

vi er Valeriano, Wiktor og meg

vi startet med å oppservere 3 stk ibex hvor en var skytbar. og så var det i gang. Det første var å klatre opover i fjellsiden for å vinne høyde på dyra. vi måtte helt opp på fjellryggen for å kunne bruke den som dekning når vi beveget oss mot dyra, eller rettere sakt hang etter. det ble en 3 timers fantastisk smygjakt, hvor vi var nære på et par ganger men hvor de kom seg unna. vi så dem om trent hele tiden under disse tre timene, men skyteavstanden var for stor. 3-400 meter. etter 2,5t så la de seg ned for å hvile. vi benyttet da muligheten til å komme innpå ved å gå rundt de for så å smyge inn fra en annen side. vi kom da inn på ca 230m. da hadde vi en dal i mellom oss. og dyrene lå fremdeles. her ble vi liggende å vente på skuddsjangsen til de reiste seg. en halv time på magen med en stor ibex i kikkerten er en påkjening, det bør prøves.

Det å ligge der i et landskap som ikke kan samenlinges med det vi er vant til i norge, annet en at det er bratt til tider. en utrolig følelse.
bare det å kjene lukten av rosmarin og lavendel. samtidig som du er i en ekstrem jaktopplevelse. ja det tar tid å fordøye dette.

Grand Slam Spanish Ibex | Hunting Ibex in spain |

Et fantastisk landskap

Som dere ser. to bilder av samme karen

Annkom Spania og jaktcampen til Valeriano i høst med en klar intensjon :-) her skulle det jaktes Ibex.

det ble en fantastisk opplevelse. faktisk den fineste jaktopplevelsen jeg har hatt. ikke bare på grunn av jakten, men alt rundt jakten også.

først må jeg si noen ord om opplegget:

et vellorganisert team som vet hvordan de tar vare på kunden/jegeren. alt er bare så utrolig proft.

maten er også et kappitel for seg. fantastisk mat, hele tiden. det ble servert ut i fra det lokale kjøkken, og bare det i seg selv er verdt reisen.

innkavrteringen er også fantastisk bra, med et stort soverom med eget bad osv. rent og pent.

så over til jakten.

vi startet dagen med å hilse på den karen på bildet. (Vi er Valeriano, wiktor og meg.) Den var i følge med en del hodyr pluss et par mindre bukker. disse forsvant innover og oppover i en fjellside, og jeg ante at her blir det klatring. Og som tenkt. vi startet med en halv times klatring for å nå toppen av den fjellryggen vi skulle jakte etter den oppserverte bukken. vel fremme der oppe, fikk vi øye på denne flokken ca 15 dyr og ca 400 meter lengre inn i fjellet, og litt lavere en oss. herifra og ut er det bare et eventyr av en smygjakt. vi var innpå flere ganger. men jakt er jakt og det var små detaljer som gjorde at jeg ikke fikk skutt. og som faktisk gjorde at jakten ble så fin som den ble. den roen og det avslappende lynne til Val og wiktor gjorde dette til en perfekt dag. her var det null stress. disse dyrene var tydlig urolige, med god grunn :-) men generelt, de stod aldrig stille. de var i bevegelse hele tiden. under veis i jakten så støtte vi på små grupper av hunndyr. da var det bare å stoppe opp og vente litt til alt roet seg ned igjen, for så å fortsette smygingen. Etter ca 3 timer med smyging så oppserverte vi at dyrene lakt seg ned for å ta en siesta :-) dette utnyttet vi ved å gå en halvbue rundt de for så å komme inn på skyteavstand. når vi så hadde kommet i posisjon oppe på motstående rygg i terenget, var avstanden ca 230m frem til den ibexen som jeg sitter ved. Valeriano hadde jo avstandsmåler i lommen, og den ble da brukt for å gi meg den infoen jeg trengte. nå var det bare å vente til bukken reiste seg, for siste gang :-) det å ligge der med en stor ibex i kikkertsikte å vente på at den skal reise, seg så du kan sette et forsvarlig skudd. samtidig som at du ser utover et fantastisk landskap med en noe uvant flora. Her lå jeg faktisk oppe i urtehaven. det var rosmarin og lavendel overalt. jo det var utrolig bra. og det var en tolmodighetsprøve. bukken reiste seg og jeg var på den med krysset i kikkerten med det samme. men den småtrippet i en liten halvbue oppe på den ryggen de hadde ligget. og skyte på et lite mål på den avstand i bevegelse er uaktuelt. jeg hører Val plystre svakt, jess..... bukken stoppet opp og, så opp mot oss,. Wiktor begynte med sk.... skuddet kom før han fikk gjort seg ferdig med stavelsen. og bukken falt om på stedet. den følelsen som du får, akurat i det du har fullført jakten, med et perfekt skudd. Ja det er noe som må oppleves. Verden står helt stille en stund da.

Dette er en fantastisk jakt som kan annbefales på det høyeste. disse gutta kan jobben sin og de er fantastisk hyggelige karer.

To Valeriano and the team.

Thanks again fore a wery good hunting, and fore your good hosbutaliti, food and vine.

4 days at your place, is a good memory fore a lifetime.

Henning Larsen

Norway

Hunting Barbary sheep in Spain | Hunting Spanish barbary sheep | Spanish aoudad hunt | Hunting aoudad in Spain

Once again I meet with my friend Valeriano, I was hunting with for a big ibex in Tortosa Beceite last year. We go to a hunting area Ibexhuntspain has in the east of the country, which is known to be inhabited by a big number of Barbary sheep. We arrive almost at night and we stay in one hunting house in the same hunting area. By the way it’s really beautiful and luxury building with huge trophies decorating the walls. The cooks are already waiting for us with a delicious supper prepared, during which we talk and drink a good Spanish wine.

The next morning we have to get up early. We load the pick-up with everything necessary for the whole day of hunting and we leave almost at daybreak as Valeriano wants to check one area, where different groups of animals have a habit to come to eat almost at night. Thus we could catch them unaware from the high of the slope. After having made few miles among the wood of Mediterranean pines we start to walk up a small mountain. We lean out in silence from one side of the ravine. Soon despite a little light we can distinguish a movement of the animals among the trees. And indeed in a moment we see a group of sheep. They are very quite and we can locate a big male in the middle. Valeriano concentrates on it and observes it through a telescope. In a short time he comments it’s a good specimen and I can hunt it, but to approach we need to come down few yards without making any noise as at this time of the day the animals are very alert and it’s easy to fail to come closer unnoticed.

We come down the groove of rocks and what a bad luck, some of the stones dislodge and make enough noise. The herd of sheep group together with big male in the middle. Now it’s impossible to shoot any of them. In little time they get more nervous and run away among the pines.

We come back to a car to change the area to one more mountainous. We charge the backpacks on our backs and we start to walk searching a new group of animals. All the time the way goes up and up. Finally we are high up on the mountainside, from where we have an amazing sight of the magnificent landscape. I can make out an extensive forest, which riches the edge of a small river. Valeriano and the guide observe the mountains in the north and in few minutes they notice a group of Barbary sheep. Once again I’m full with hope and for a moment I forget about how exhaustive am I.

After one hour of walking we lean out of a big cliff. The animals are some 170 yards away. I prepare to aim, but I don’t see the animal Valeriano and the guide indicate me. The group of the sheep hears us talking and they start to move, in a few seconds we loose them among the pines and rocks. We have failed again. These animals are very elusive.

We continue walking among a spectacular landscape. I feel myself a little bit dishearten, but Valeriano assures me that soon we will find a good herd and right now it might be a good idea to get our strength back having a short meal, resting a little and than continuing to hunt. So we do it this way and once again I find myself walking.

Finally my preys are listened as we locate another group big enough. It is in the other side of the forest situated below our feet. We move silently and we find a good position so the animals can’t see us nor hear neither smell.

We are 218 yards away and I have a good support for the gun. I’ve put two backpacks between the rocks, in this way I’m quite comfortable and I feel sure. Valeriano locates a chief of a herd. He gives me indications to recognize the animal. This time I detect it straightway. It’s a magnificent male with big horns. It seems to be hidden among the females, but as it moves slowly finally I can see its full body. Its hair in the chest reaches the ground. It’s spectacular. I follow it with a cross of sight reflected in its body. I’ve already told Valeriano I will shoot but I continue waiting to get a better position of the animal and to relax to do not fail a shot.

The silence is disturbed by a deafening noise and a moment of waiting is over. I see how it fails down suddenly on a ground meanwhile the rest of a herd runs away. Valeriano screams from joy and shakes my hand. It’s so sensational.

We cross the ravine and we approach to the shot zone where we can see a magnitude and a beauty of this great Barbary sheep. It has big horns, very thick ones and its hair is very long. We make a photo and video session. The occasion is really worth it.

So once again I want to point out a big professionalism of Ibexhuntspain and a great work of its manager Valeriano Belles and his team.

Johannes Stefansson